Svaret er «det vet vi ikke ennå». Valget ser per nå ut til å være et valg mellom pest eller kolera, som leken der du må velge mellom to ubehageligheter. Stenge ned samfunnet lenge og håpe at vi får en vaksine, eller prøve å håndtere en økende mengde syke.
Så langt har vi ikke nok kunnskap om sykdommen eller hvordan en epidemi vil forløpe til å sikkert kunne si hva som vil være effektiv eller ikke. I stor grad handler dette om at smitten sprer seg så umerket som den gjør. I denne artikkelen forsøker vi å oppsummere myndighetenes mulige strategier, og forsøker oss på noen kvalifiserte vurderinger av hva som kan skje frem mot sommeren.
Folkehelseinstituttet (FHI) vurderer tiltak ut fra tre scenarioer med ulike tiltaksstrategier:
- Slipp: Hvor en slipper epidemien løs i befolkningen og får en hard belastning på helsetjenesten. Med en slik strategi mener de vi vil nå toppen av epidemien før sommeren, og at den vil avta utover høsten.
- Brems: Omtrent der vi er nå. En forsøker å bremse smittespredning gjennom restriksjoner for kontakt mellom folk. Dels frivillig og dels myndighetsstyrt. Med en slik strategi mener de toppen kan komme før sommeren, men at en også kan få en oppblussing igjen til høsten. I en tidlig fase av denne strategien er hensikten å gi helsetjeneste tid til å forberede seg. På sikt at den ikke overbelastes, men har kapasitet til å behandle de som trenger og har nytte av intensivbehandling.
- Undertrykk: Som er den mest ytterliggående. I en kort/mellomlang periode legger opp til stor grad av isolasjon, slik vi dels så i Kina og nå i Italia. En slik strategi venter en vil bremse spredningen vesentlig. En slik strategi er mest effektfull som del av det å vente på en bedre behandling eller vaksine.
(fra FHI rapport 24. mars)
Alle disse strategiene tar utgangspunkt i at vi på et eller annet tidspunkt må få en behandling eller effektiv vaksine, eller at mange nok gjennomgår infeksjon og vi får flokkimmunitet.
Klarere svar etter påske?
FHI har anbefalt at en venter med å ta en beslutning på videre strategi og tiltak i en til tre uker. I perioden frem til da vil helsemyndigheten, så langt det er mulig, vurdere effekt, kost og nytte av tiltakene vi har gjort så lang. De påpeker at det kan være vanskelig å vurdere hvilken av tiltakene vi gjør nå isolert fra hverandre. Det kan bety at en løser opp på noe, eks. skole for avgangselever eller noe barnehage.
Dette betyr at vi med stor sannsynlighet ikke vil få klare svar på hva som skjer videre før over påske. FEn svært viktig faktor i vurderingen av tiltak vil være om vi etterhvert får mulighet til å teste for antistoff (altså hvor mange som har vært syke og blitt immune). Med slike tester vil det være mulig å gjøre tester i et representativt utvalg av befolkningen og si hvor stor del som har gjennomgått infeksjon og hvor god beskyttelse vi har. Denne informasjonen kan brukes til å modellere sikrere prediksjoner for sykdomsutviklingen.
Fag er ikke frikoplet fra politikk
Når det gjelder for eksempel vurderinger knyttet til Arendalsuka vil vi anbefale å ta en endelig vurdering til etter påske. Sannsynligheten er nok stor for at større arrangementer blir avlyst frem til god over sommeren.
Som vi har sett er det et element av politikk i alle vurderingene. Holder sykehusinnleggelser, andelen under intensivbehandling (og særlig andelen unge) og dødsfall seg lave er det politisk mer krevende å holde strenge restriksjoner. Motsatt vil en økning av disse gi et større politisk handlingsrom for fortsatt strenge restriksjoner eller ytterligere tiltak. Særlig kan andelen unge under intensiv behandling ha stor innvirkning. Bare noen få eksempel på alvorlig unge syke vil utløse behov for å vise politisk handlekraft. Emosjonelle bilder er som alltid sterkest i politisk kommunikasjon.
Noen spådommer
Linjen mellom kvalifisert synsing og spådommer kan av og til være tynn. Tanker om fremtiden kan likevel være et godt grunnlag for diskusjon og forberedelser.
- Baser på de signalene regjeringen har gitt s vil vi trolig se tiltak på dagens nivå ut april. Vi kan se forsøk på oppmykning mot inngangen til mai. Dette forutsetter at kurven for innleggelser, intensivbehandling og dødsfall ikke stiger bratt.
- Forsøk med åpne deler av skolevesenet/barnehager ved inngangen til mai. Særlig for å la avgangselever avslutte 13 årig skolegang og avlaste arbeidstakere med barn. En kan f.eks. tenke seg at myndighetene vurderer rulleringsordninger i skole/barnehage. Ny kunnskap om barns rolle i smittespredning vil ha stor betydning for disse vurderingene.
- Større ansamlinger av folkemengder og arrangementer anbefales avlyst/utsatt frem til sommeren. Det påvirker særlig utelivsbransje.
- Reiserestriksjoner vil etterhvert lettes i mai, men dette monitorers nøye. Dette er også avhengig av alvorlighetsgraden i andre land.
- I forlengelsen av en vellykket og forsiktig oppmykning kan en anta at næringsliv som nå er pålagt å holde steng (frisørsalonger, enkelte serveringssteder, m.m.) vil få åpne i løpet mai. Dersom vi etter dette ikke ser en uhåndterbar forverring kan vi få en gradvis oppmyking frem mot sommeren, der myndighetene også aksepterer en voksende kurve med innleggelser, personer under intensivbehandling og dødsfall.
Vurderingene er gjort av rådgiver i Fo°tprint Tord Dale på bakgrunn av FHIs rapport 24. mars, oppdatert tall helseforetakene, tilgjengelige tester/behandlingsalternativer og artikler i fagtidsskrifter. Dale er utdannet sykepleier, har vært politisk rådgiver og statssekretær i helse- og omsorgsdepartementet, jobbet i legemiddelindustrien og er styremedlem i Kreftforeningen. Ta gjerne kontakt dersom du og din virksomhet vil drøfte scenariene mer nøye.