Hvilken strategi velger myndighetene for å håndtere Korona-epidemien?

Publisert 25. mars 2020

Svaret er «det vet vi ikke ennå». Valget ser per nå ut til å være et valg mellom pest eller kolera, som leken der du må velge mellom to ubehageligheter. Stenge ned samfunnet lenge og håpe at vi får en vaksine, eller prøve å håndtere en økende mengde syke.

Så langt har vi ikke nok kunnskap om sykdommen eller hvordan en epidemi vil forløpe til å sikkert kunne si hva som vil være effektiv eller ikke. I stor grad handler dette om at smitten sprer seg så umerket som den gjør. I denne artikkelen forsøker vi å oppsummere myndighetenes mulige strategier, og forsøker oss på noen kvalifiserte vurderinger av hva som kan skje frem mot sommeren.

Folkehelseinstituttet (FHI) vurderer tiltak ut fra tre scenarioer med ulike tiltaksstrategier:

tabell FHI corona strategier
Karakteristika ved tre alternative strategier mot covid-19-epidemien
(fra FHI rapport 24. mars)

Alle disse strategiene tar utgangspunkt i at vi på et eller annet tidspunkt må få en behandling eller effektiv vaksine, eller at mange nok gjennomgår infeksjon og vi får flokkimmunitet.

Klarere svar etter påske?

FHI har anbefalt at en venter med å ta en beslutning på videre strategi og tiltak i en til tre uker. I perioden frem til da vil helsemyndigheten, så langt det er mulig, vurdere effekt, kost og nytte av tiltakene vi har gjort så lang. De påpeker at det kan være vanskelig å vurdere hvilken av tiltakene vi gjør nå isolert fra hverandre.  Det kan bety at en løser opp på noe, eks. skole for avgangselever eller noe barnehage.


Dette betyr at vi med stor sannsynlighet ikke vil få klare svar på hva som skjer videre før over påske. FEn svært viktig faktor i vurderingen av tiltak vil være om vi etterhvert får mulighet til å teste for antistoff (altså hvor mange som har vært syke og blitt immune). Med slike tester vil det være mulig å gjøre tester i et representativt utvalg av befolkningen og si hvor stor del som har gjennomgått infeksjon og hvor god beskyttelse vi har. Denne informasjonen kan brukes til å modellere sikrere prediksjoner for sykdomsutviklingen.

Fag er ikke frikoplet fra politikk

Når det gjelder for eksempel vurderinger knyttet til Arendalsuka vil vi anbefale å ta en endelig vurdering til etter påske. Sannsynligheten er nok stor for at større arrangementer blir avlyst frem til god over sommeren.

Som vi har sett er det et element av politikk i alle vurderingene. Holder sykehusinnleggelser, andelen under intensivbehandling (og særlig andelen unge) og dødsfall seg lave er det politisk mer krevende å holde strenge restriksjoner. Motsatt vil en økning av disse gi et større politisk handlingsrom for fortsatt strenge restriksjoner eller ytterligere tiltak. Særlig kan andelen unge under intensiv behandling ha stor innvirkning. Bare noen få eksempel på alvorlig unge syke vil utløse behov for å vise politisk handlekraft. Emosjonelle bilder er som alltid sterkest i politisk kommunikasjon.

Noen spådommer

Linjen mellom kvalifisert synsing og spådommer kan av og til være tynn. Tanker om fremtiden kan likevel være et godt grunnlag for diskusjon og forberedelser.

Vurderingene er gjort av rådgiver i Fo°tprint Tord Dale på bakgrunn av FHIs rapport 24. mars, oppdatert tall helseforetakene, tilgjengelige tester/behandlingsalternativer og artikler i fagtidsskrifter. Dale er utdannet sykepleier, har vært politisk rådgiver og statssekretær i helse- og omsorgsdepartementet, jobbet i legemiddelindustrien og er styremedlem i Kreftforeningen. Ta gjerne kontakt dersom du og din virksomhet vil drøfte scenariene mer nøye.

© Footprint Consulting AS | 914 915 716 MVA