Større risiko for grønnvasking etter Glasgow

Et ras av selskaper setter seg mål om «klimanøytral» og «netto null»-utslipp, men det kan i realiteten være grønnvasking. Å smykke seg med diffuse begreper hjelper lite – konkrete utslippskutt på kort sikt er det som teller nå. 

Netto null har lenge vært et buzzord, og det toppet seg nå i Glasgow. I slutterklæringen fra klimatoppmøtet ble det slått fast at det er nødvendig å kutte CO₂-utslippene med 45 prosent til 2030 og komme til netto null rundt 2050. I tillegg kreves «dype reduksjoner i andre klimagasser» enn CO₂. 

For at disse målene skal nås, må næringslivet levere grønne løsninger i et enormt omfang, så fort som overhodet mulig – med null utslipp som siktemål.

Netto null-alliansen

Ved siden av de formelle klimaforhandlingene, lanserte næringslivet en lang rekke initiativ og koalisjoner, og blant disse var Glasgow Financial Alliance for Net Zero, ledet an av FN-utsending Mark Carney – opphavsmannen til begrepsapparatet rundt økonomisk klimarisiko.

Alliansen består av over 450 organisasjoner fra finanssektoren som lover at deres egne selskaper, utlån og investeringer skal skje i tråd med et mål om netto null utslipp. 

Her hjemme har den nye regjeringen planer om at Oljefondets investeringer skal skje under lignende forutsetninger.

Alle disse initiativene setter en ny standard for næringslivet verden over. 

Tvilsomme kvoter

Netto null-begrepet kan imidlertid bidra til å tåkelegge: Mange land og bedrifter som lover netto null har et langt tidsperspektiv, og det er som regel uklart hvordan de skal kompensere for utslipp i framtida. 

Netto null har ingen klar og omforent definisjon, men ideen er at totalen må være null utslipp. Hvis det skal slippes ut noe som helst av klimagasser, må­ i utgangspunktet naturen eller teknologien fjerne en like stor mengde klimagasser. Risikoen er imidlertid stor for at kompenserende tiltak av ulik kvalitet vil bli tatt i bruk. 

I Glasgow ble det for eksempel bestemt at man fortsatt skal kunne få bruke gamle CDM-kvoter, en form for internasjonale klimakvoter som har tvilsom verdi. Flere av disse kvotene har ikke bidratt til faktiske klimakutt, men i tiden fremover vil bedrifter sannsynligvis kjøpe dem likevel, og bruke dem for å si at de blir en netto null-bedrift. 

Grønnvasking vs konkrete tiltak

Grønnvasking handler om at man gir inntrykk av å jobbe for grønn omstilling uten å gjøre det, eller at man overdriver effekten av det man skal gjøre. Etter hvert som presset på næringslivet øker, vil vi nok se en inflasjon i begreper som netto null og klimanøytral, og da er det god grunn til å være på vakt. 

Hvis et selskap har som plan å fortsette omtrent som før, men etter hvert kjøpe en kompensasjon gjennom opptak av CO₂ i skog, kan det kalles grønnvasking. Trær kan som kjent fort brenne opp, særlig nå som tørke, ekstremvarme og skogbranner blir stadig vanligere. Det er ikke nødvendigvis noe galt i å støtte skogvern, men det kan ikke være selskapets eneste klimaplan. 

Det viktigste er de konkrete tiltakene et selskap kan ta ansvar for selv. Et netto null-mål bør omfatte planer for konkrete kutt både i egne direkte utslipp, innkjøp av strøm og varme og utslipp hos leverandører og kunder. Hvis et selskap jobber aktivt på alle disse områdene, vil det også være lettere å kommunisere godt rundt klimaarbeidet sitt. 

Å vise til hva du faktisk gjør, er bedre enn å smykke seg med diffuse begrep som «klimanøytral» og «karbonnøytral». Og hvis du skal bidra til de kuttene som trengs, er det de kuttene du tar på kort sikt, som er viktigst nå. 

1,5 det nye hovedmålet

Der netto null-målet kan bli uforpliktende på kort sikt, er det et annet mål fra Glasgow som er mer offensivt: 

Slutterklæringen fra Glasgow gjør for første gang 1,5 grader, og ikke 2 grader, til det viktigste temperaturmålet i de internasjonale klimaforhandlingene. Det krever en kraftig opptrapping på kort sikt. 

Selv om alle løftene fra Glasgow skulle bli gjennomført, er vi imidlertid langt over 1,5 graders oppvarming. Heldigvis ble det vedtatt av de nasjonale bidragene skal trappes opp allerede neste år, i 2022 – i stedet for i 2025, som først planlagt. 

Stort press på næringslivet

Både netto null-målet og 1,5 gradersmålet legger et solid press på næringslivet. Klimakravene kommer til å bli tøffere og tøffere, og den grønne omstillingen skal gjennomføres. 

Hvis verden skal reddes fra de verste klimaendringene, er det bare omfattende, konkrete klimatiltak som gjelder. Det siste vi trenger nå, er hule løfter og grønn innpakning av brune virksomheter. 

Denne kronikken har vært publisert i DN, les den her.

Les også: COP26: Klimatoppmøtet i Glasgow kort oppsummert