Skal alle med?

Espen Barth Eides beskrivelser av «dyp dekarbonisering» og «transformativ endring» er poesi i mine og manges ører. Men omstillingen vil skape et A- og B-lag, med mindre smarte løsninger gjør det enkelt og attraktivt å jobbe systematisk med bærekraftig omstilling.

Av Beate Nossum.

I en interessant kronikk i E24 beskriver klimaministeren mekanismene som allerede treffer store deler av norsk industri og næringsliv. Store innkjøpere «… ikke bare vil innrette egen virksomhet mot lav- og nullutslipp, men også kreve det samme av sine egne underleverandører». Dette er klimakampens turbo-motor. Og med sitt varslede klimabudsjett som presenteres til høsten trykker også regjeringen på gasspedalen. Aktører med forretningsmodeller som er fastlåst i fossile og lineære verdikjeder vil raskt bli forbikjørt.

Den «transformative endringen» betyr i praksis at underleverandørene som ikke bidrar til at innkjøper når sine klimamål, ikke lenger er konkurransedyktig. Derfor haster det å få på plass løsninger som gjør det enkelt og attraktivt å jobbe systematisk med bærekraftig omstilling, i hele bredden av norsk næringsliv.

Åpenhetsloven, taksonomien og hele det regulatoriske kostebinderiet som nå treffer norske bedrifter med full kraft avslører et digitalt etterslep i det grønne skiftet. Utfordringen er så stor at den både risikerer å forsinke omstillingen og påføre bedrifter og organisasjoner store kostnader.

Det store spørsmålet er hvordan vanlige bedrifter skal oppfylle disse kravene uten å måtte ansette en hel avdeling eller etablere rene klimabyråkratier for offentlig sektors vedkommende. For med denne «transformative endringen» følger kompetanse- og dokumentasjonskrav av episke dimensjoner. Selv store selskaper strever for å henge med i svingene når klimaministeren snakker om standarder som TCFD (Taskforce on Climate-related Financial Disclosures) og TNFD (Taskforce on Nature-related Financial Disclosures). Det er en gave at både EU og USA, med resten av OECD-landene på slep, jobber systematisk for å sikre at ESG-standarder faktisk følges og at investorer krever rapportering.

De nye kravene er bra for klima og et viktig bidrag til å styrke grønn konkurransekraft. Men det betyr også at store og små leverandører og underleverandører over hele landet bør starte jobben med å sette opp klimaregnskap og planer for utslippskutt nå. For mange er dette en betydelig jobb, som krever både tid og penger. 

Her må regjeringen kjenne sin besøkelsestid. Det spesielle med det grønne skiftet er at dokumentasjonskravene er så store at de i seg selv er i ferd med å skape et B-lag som sakte men sikkert taper konkurransekraft. Derfor haster det å få på plass løsninger som gjør det enkelt og attraktivt å jobbe systematisk med bærekraftig omstilling.

For alle skal med. Stemmer ikke det, Barth Eide?

Les også: Åpenhetsloven – vi hjelper deg med å svare ut kravene