Når er du egentlig klimanøytral?

Begreper som klimanøytral, karbonnøytral og netto null blir stadig mer brukt i kommunikasjonen rundt klimatiltak – fra både stater og selskaper. Men hvis du skal bruke disse begrepene, bør du være sikker på at bedriften din lever opp til kravene.

Publisert: 20 desember 2021

Anne Karin Sæther

Norge skal være klimanøytralt i 2030, og EU har som mål å gjøre Europa til verdens første klimanøytrale kontinent, innen 2050.

Norge skal være klimanøytralt i 2030, og EU har som mål å gjøre Europa til verdens første klimanøytrale kontinent, innen 2050. På klimatoppmøtet i Glasgow var «net zero» et begrep man hørte overalt, og 450 aktører fra finanssektoren lanserte Glasgow Financial Alliance for Net Zero.

Totalen må bli null

I utgangspunktet signaliserer klimanøytral, karbonnøytral og netto null det samme: Totalen må være null klimagassutslipp. Hvis man slipper ut klimagasser, må man sørge for å fjerne samme mengde klimagasser et annet sted.

Utover denne grunnideen finnes en del variasjon i forståelsen av begrepene, og en rekke miljøer jobber med å lage konkrete, gode definisjoner. Ulike initiativ – som Science Based Targets Initiative, FNs Climate Neutral Now og Nordisk ministerråds Nordic Dialogue on Voluntary Compensation – legger alle til grunn at klimanøytralitet forutsetter tre steg:

1. Et klimaregnskap

2. Reduksjon av klimagassutslipp

3. Kompensasjon av de utslippene man ikke klarer å redusere selv

For at du skal være sikker på at totalen blir null, må du kunne måle alle utslipp og alle kutt. 

Kontroversiell kompensasjon

Det viktigste du gjør hvis du ønsker å bli klimanøytral, er å redusere utslipp i egen virksomhet og egen verdikjede så raskt som mulig, og i så stort omfang som mulig. Etablér både kortsiktige og langsiktige klimamål.

Når du etter hvert skal begynne å kompensere for utslipp du ikke klarer å redusere, er det viktig å velge troverdige former for kompensasjon. Det finnes en rekke kontroversielle former for kvoter og annen kompensasjon i omløp. For eksempel regnes de gamle CDM-kvotene som tvilsomme fordi det er uvisst om de har faktisk har bidratt til reduksjon av klimagassutslipp. 

Zero og PWC jobber med en rapport som kommer i mars 2022, der de vurderer ulike former for kompensasjon. 

Footprint vurderer det slik at kompensasjonen må være målbar, slik at du kan vise til at det er et én-til-én-forhold mellom antall tonn med CO2-utslipp og antall tonn fjernet CO2 gjennom kompensasjon. 

Andre gode tiltak

Det finnes en lang rekke gode tiltak som aktører i næringslivet kan gjennomføre innenfor klima- og miljøfeltet. Noen reduserer egne utslipp på en målbar måte – for eksempel hvis du bytter ut dine fossile varebiler med elektriske varebiler.

Andre tiltak er vanskeligere å knytte til eget klimabudsjett. For eksempel finansiering av klimateknologi hos andre aktører, energieffektiviseringstiltak eller reduksjon av matsvinn. Dette er viktige tiltak for klimaarbeidet i stort, men de har liten påvirkning på klimaregnskapet til et selskap, og kan i liten eller ingen grad brukes til å dokumentere at man blir klimanøytral. Disse tiltakene anbefales imidlertid uansett.

Det å fortelle om alle de konkrete tiltakene du gjennomfører for klimaet og miljøet, er som regel det enkleste og beste. Om du i tillegg vil gå inn for å bli klimanøytral, er det veldig bra. Vær bare sikker på hva begrepet betyr først. 

Les også: Større risiko for grønnvasking etter Glasgow

Ta kontakt

Anne Karin Sæther

Seniorrådgiver politikk, klima og natur

aks@footprint.no