FNs naturavtale ble signert 19. desember 2022 av 196 land. Avtalens mål er å utvikle ambisiøse globale lovverk og samle finansiering for å verne naturressurser og biologisk mangfold. Dette vil påvirke virksomheter over hele verden – blant annet i form av rapporteringskrav til selskaper som på ulike måter påvirker eller benytter seg av naturen.
Etter at den globale naturavtalen var et faktum, har statsledere begynt å omtale naturkrisen som likestilt med klimakrisen.
FNs naturtoppmøte ble i forkant omtalt som det viktigste toppmøtet siden Parisavtalen ble signert i 2015. Dialogen under toppmøtet har gått på bærekraftig bruk, rettferdig ressursfordeling og kostnadsfordeling, når gjenværende natur skal bevares og gjenopprettes.
Det har også vært fokus på konkrete handlingsplaner og rammeverk for å måle naturtap.
Dette er den globale naturavtalen
Naturavtalen består av til sammen 23 mål.
Noe av det viktigste er målet om 30 prosent vern av naturområder, både på land og til vanns, innen 2030, samt målet om å gjenopprette 30 prosent av ødelagte økosystemer. Det er også satt som mål å takle klimaendringer gjennom naturbaserte løsninger.
Flere viktige mål fra FNs naturavtale:
- Øke finansieringen av natur med minst 200 milliarder samlet per år fra 2030.
- Redusere bruk av plantevernmidler med 50 % innen 2030.
- Bærekraftig arealbruk innen akvakultur, fiskeri, skogbruk og landbruk.
- Redusere utryddelsesrisikoen og utryddelseshastigheten for alle arter innen 2050.
- Redusere forurensingsrisiko og negative virkninger fra forurensning, til nivåer som ikke er skadelige for det biologiske mangfoldet og økosystemfunksjoner innen 2030.
Hvilke rapporteringskrav vil treffe norske selskaper?
Forventningene til avtalen her hjemme i Norge er blandet. Flere har påpekt paradokset ved at Norge stiller ambisiøse krav internasjonalt, samtidig som vi kun verner 17 % av eget landareal og 1 % av eget havareal.
På spørsmål om hva som vil skje her hjemme henviser klima- og miljøminister Espen Barth Eide til utredning av naturrisiko og nasjonalt naturregnskap. Den globale naturavtalen slår også fast at næringslivet må omstilles i tråd med målene i avtalen.
Kravene til næringslivet er enda ikke ferdig utformet, men det vil bli obligatorisk for virksomheter å rapportere på deres rolle i naturen.
EU viser vei gjennom taksonomien og bærekraftsrapporteringsdirektivet.
Les også: Dette må du vite om CSRD
Har du spørsmål knyttet til FNs naturavtale?
Flere av våre rådgivere har ekspertise på FNs naturavtale og hvilke konsekvenser dette vil få både nasjonalt og internasjonalt. Ikke nøl med å ta kontakt ved eventuelle spørsmål.