FNs naturavtale er vedtatt!

19. desember ble FNs naturavtale signert av 196 land. Avtalens mål er å eskalere ambisiøse globale lovverk, samt mobilisere finansiering for å verne naturressurser og biologisk mangfold – både fra offentlig og privat sektor.

Nærbilde av et grønt blad. FNs naturavtale vil få store konsekvenser for den globale behandlingen av natur.

FNs naturtoppmøte ble i forkant omtalt som det viktigste toppmøtet siden Parisavtalen ble signert i 2015. Dialogen under årets COP har gått på bærekraftig bruk, rettferdig ressursfordeling og kostnadsfordeling når gjenværende natur skal bevares og gjenopprettes.

Med Aichi-målene friskt i minne har det også vært fokus på konkrete handlingsplaner og rammeverk for å måle naturtap. Avtalen består av til sammen 23 handlingsmål.

Les også: Hva er Scope 1, 2 og 3?

Viktigste punkter fra FNs naturavtale:

  • 30×30: 30 % globalt vern av land og havareal innen 2030 (terrestriske, innlandsvann, kyst og hav).
  • Øke finansiering av natur. Target: minst $200 milliarder samlet per år fra 2030.
  • Gjenopprette 30 % av ødelagte økosystemer innen 2030.
  • Redusere bruk av plantevernmidler med 50 % innen 2030.
  • Bærekraftig arealbruk innen akvakultur, fiskeri, skogbruk og landbruk.
  • Stoppe utryddelsen av kjente arter, og innen 2050 redusere utryddelsesrisikoen og utryddelseshastigheten for alle arter.
  • Redusere forurensningsrisiko og negative virkninger fra forurensning til nivåer som ikke er skadelige for det biologiske mangfoldet og økosystemfunksjoner innen 2030.
  • Redusere det globale fotavtrykket innen 2030, med betydelig reduksjon i overforbruk, avfallsgenerering og halvering av matsvinn.
  • Takle klimaendringer gjennom naturbaserte løsninger.
  • Rettferdig fordeling fra naturens genbank (DSI).
  • Sør får finansiell støtte til bevaring av sårbare økosystem/biodiversitet fra Nord.

Andre viktige punkter fra FNs naturtoppmøte:

  • Statsledere har nå begynt å omtale naturkrisen som likestilt viktig med klimakrisen.
  • Det konkretiserte 30×30 målet skal tilsvare klimamålet, men har vært vanskelig å generalisere basert på stor variasjon i økosystem globalt. Et sentralt spørsmål videre er hva som regnes som verneverdig areal.
  • USA har ikke deltatt på forhandlingene. Dette har påvirket den globale maktbalansen hvor EU har fått mye av kritikken for sin ressursbruk, med påfølgende krav om finansiering fra det globale Sør – noe som ellers ville vært rettet mot et samlet globalt Nord. EU erklærer på sin side at «deres lederskap har skapt rom for forhandlingene» (ref. Green Deal).

Les også: Nye stjernesigneringer i Footprint

Økte forventninger til nasjonale tiltak

Forventningene til avtalen her hjemme i Norge er blandet. Flere har påpekt paradokset ved at Norge stiller ambisiøse krav internasjonalt, samtidig som vi kun verner 17 % av eget landareal og 1 % av eget havareal.

På spørsmål om hva som vil skje hjemme henviser klima- og miljøminister Espen Barth Eide til utredning av naturrisiko og nasjonalt naturregnskap.

Har du spørsmål knyttet til FNs naturavtale?

Flere av våre rådgivere har ekspertise på FNs naturavtale og hvilke konsekvenser dette vil få både nasjonalt og internasjonalt. Ikke nøl med å ta kontakt ved eventuelle spørsmål.

Vil du holde deg oppdatert? Følg oss gjerne på Linkedin, Facebook eller Instagram!