ESG for dummies

– ESG-rapportering viser ikke om bedrifter er bærekraftige eller ikke, men sier noe om hvor flinke de er til å dokumentere bærekraftsarbeidet sitt, sier bærekraftsrådgiver i Footprint, Malin Elida Skeie.

ESG (Environmental, Social and Governance) eller klima og miljø, sosiale forhold og ansvarlig og etisk forretningsstyring, brukes for å måle og vurdere bærekraftsarbeidet i en virksomhet.

Men det er ikke alle som er like positive til de tre bokstavene. Etter at Tesla ble fjernet fra S&P 500’s ESG index, fyrte Elon Musk ut en tweet om at ESG er en «scam».

Den norske investoren Tor Olav Trøim har også sett seg lei ESG-politikk, og mener det delvis har skylden for dagens energikrise. Mens ESG oppmuntrer til investering i fornybar, fortsetter Trøim å investere i fossil energi.

ESG er mer enn bare miljø

Bærekraft og ESG er to sider av samme sak, men forskjellen er tydeligst innen rapportering. Investorer bruker for eksempel ESG for å vurdere hvordan bedrifter skaper verdi på kort, mellomlang og lang sikt. 

– Tweeten til Musk er en tydelig melding om at folk misforstår begrepet. Det er kanskje naturlig å tenke at Tesla burde trone denne kåringen, ettersom elektriske biler isolert sett er bedre for miljøet enn fossile alternativer, men hvordan og hva bilene er laget av er et annet tema, forteller Footprints rådgiver, Malin Elida Skeie.

Les også: Når er du egentlig klimanøytral?

– Når det gjelder ESG som helhet, har Tesla blitt utsatt for en rekke anklager om diskriminering og uanstendige arbeidsforhold blant annet. Styresammensetningen er også under enhver kritikk. Med andre ord; ESG er mer enn bare miljø!

Fra ESG-rapportering til bærekraft i praksis

Å score høyt på ESG er altså ikke det samme som å være en bærekraftig virksomhet per dags dato, men viser åpenhet og vilje til å bli det. I tillegg får virksomheter som scorer høyt på ESG enklere tilgang til kapital fordi banker og investorer foretrekker grønne investeringer.

– Mange selskaper som er gode på ESG-rapportering er mer åpne om utfordringene knyttet til bærekraftsarbeidet, uten at dette er synonymt med å være et mer bærekraftig selskap, forteller Footprints rådgiver, Torbjørn Rodt.

– Det finnes også eksempler på det motsatte, der et selskap har et grunnleggende bærekraftig forretningskonsept, men ikke er gode på ESG-rapportering.

Les også: Dette må du vite om EUs taksonomi

I dag finnes det en rekke ulike rammeverk for rapportering ulike bedrifter kan benytte, for eksempel GRI, SASB og TCFD.

– Selskaper rapporterer på et bredt spekter av fagområder langs de tre dimensjonene, for eksempel klimautslipp, klimarisiko, menneskerettigheter, likestilling, leverandøroppfølging og korrupsjonsrisiko, forteller Malin.

Ifølge Malin kan vi vente oss strengere reguleringer fremover.

– Rapportering går fra å være frivillig til å bli lovpålagt, særlig med introduksjonen av CSRD. Med flere reguleringer fra myndighetene, og større press fra interessenter, er bedrifter nødt til å integrere ESG som en strategisk del av sin forretningsmodell for å holde tritt med utviklingen og forventningene fra samfunnet.